Vår tid!

Korte og lengre artikler om vår egen tid, sett i lys av Bibelens ord om nåtid og framtid. Blant alt det som skjer dag for dag skal vi hente ut noe som kan være av spesiell interesse for Guds folk.
.

fredag 14. desember 2012

Olof Svebilius.



Svebilius, Olof

Svensk biskop og katekismeforfatter.


Boka «Veiledning til fred» av C. O. Rosenius begynner med et kapittel om Guds hellige lov. Der siterer Rosenius en setning av dr. Svebilius. Jeg undret meg lenge over hvem det var. Etter sitatet å dømme var han lutheraner og stod for et klart syn på lov og evangelium. Jeg fant lenge ingen bok av ham.
Så kom internett, og der kan mange saker løses. Ved et enkelt søk på en skandinavisk netthandel fikk jeg nytt lys over saken. Svebilius hadde skrevet en forklaring til Luthers lille katekisme. Danmark og Norge har hatt sin Pontoppidan, og Sverige hadde sin Svebilius. Begge forklaringene er bygget opp med spørsmål og svar. Men den svenske kom altså før den danske.
Selvsagt var jeg nysgjerrig etter å vite noe om denne mannen som Rosenius altså hadde lest noe av. Nytt søk på nettet førte meg til nett-leksikonet Wikipedia. Der var nedskrevet hovedpunkter i hans liv. Vi skal ta med noe av dette.

1. Livsløp.

Olof Svebilius var født 1. jan. 1624 i Ljungby i Sør-Sverige. Han var sønn til Gøran Eriksson fra Svensby og kona Ingeborg Larsdatter. Faren tok navnet Swebilius etter farfarens gard Sveby. Olof ble student i Uppsala i 1638 og senere i Kønigsberg.
Han ble filosofi-kandidat i Uppsala 1649, og begynte nå en reise sammen med Johan Gyllenstjerna i flere land. Han fikk studere både i Strasbourg og Paris og utnevnt til konrektor i Kalmar 1652. Senere ble han rektor og lektor i filosofi og presteviet 1658. Senere ble han lektor i teologi og slottspastor i sogneprest i Ljungby i kalmar stift 1663. Tre år senere flyttet han til Lund og ble professor i teologi der.
Kong Karl 11. hadde tillit til ham og stilling med undervisning i teologi og ble overhoffpredikant og kongens skriftefar. Han ble også sogneprest i Solna og pastor i Storkyrkan. Han ble forfremmet i 1675 til teologisk doktor og tre år senere biskop i Linkøping. I 1681 ble han så erkebiskop.
Svebilius ble gift i 1658 med Elisabeth Gyllenadler, datter til biskop Samuel Enander og Margareta Jönsdatter. Hun var også datter til en biskop. De hadde sju barn, og fire døtre ble gift med biskoper og en professor. Alle barna ble adlet med navnet Adlereberg. Svebilius døde i Uppsala i året 1700.

2. Livsgjerning.

Ved siden av sin preste-og lærergjerning deltok Svebilius i flere andre kirkelige oppdrag. I 1686 kom en ny kirkelov i Sverige der han trolig var med. Hans viktigste gjerning ved siden av prestearbeidet var trolig at han utarbeidet en katekisme for svenske barn.
Han ble først med i en kommisjon som skulle utarbeide et forslag til forklaring til Luthers lille katekisme. Den blir karakterisert som et hastverksarbeid, og de ansvarlige var ikke enige arbeidet. Nå fikk Sveblilius i oppdrag å skrive en ny helt alene. Han fikk bare to måneder på seg, og han holdt fristen. Kongen erklærte i 1689 at den skulle være norm for kirkens undervisning.
Denne katekismen blir kalt et mesterverk ved sine korte og klare spørsmål og svar. Den gjenspeiler luthersk ortodoksi (den rene lære, som 1600-tallet ofte er blitt kalt, selv om det ikke stemmer helt). Denne læreboken ble så brukt i svensk skole til 1810.
I 1810 reviderte erkebiskop J. A. Lindblom katekismen som fortsatte å bli brukt i skolen. Jeg har en utgave av katekismen trykt i 1867, og den omfatter 371 spørsmål og svar med tillegg av bl. a. hustavla, bønner og Atanasius’ symbol (bekjennelse). Pontoppidan hadde til sammenligning 759 spørsmål. Det kan være denne Lindbloms reviderte utgave Rosenius har lest. Den er fremdeles kalt «Forklaring af Doct. Ol. Swebilius». Boken er i alle tilfelle oversatt til finsk og dansk.
Svebilius’ forklaring har trolig hatt stor påvirkning på det svenske folk i tillegg til Finland og Danmark. Flere generasjoner har lest boken som barn og fått det med seg gjennom livet.

lørdag 24. november 2012

16. Gaza.

Krigen i Gaza rasa i mest ei veke der Israel og Hamas skaut på kvarandre. Nå ser det ut til at dei har snakka saman så mykje at dei vil ha ein pause. Men meir vert det truleg ikkje. Begge vil truleg ha fred, men dei definerer freden heilt ulikt.

Israel treng trygge grenser. Når dei vert truga, må dei svara og visa at dei er viljuge å forsvara freden. Det handlar ikkje om å utvida landet til eit Stor-Israel som somme seier. Det er bomskot, trur eg. Men i alle åra etter 1948 har dei opplevd motstand mot at dei er i landet. Difor har dei oppgradert forsvaret sitt år etter år.

Palestinarane ser ut til å framleis definera fred på den måten at jødane må ut av heile Israel.Det var Arafat sin plan og det står ennå i Hamas sitt charter. Korleis vil dei då ha fred?

Shalom tyder meir enn fråvær av krig, det er godleik og tryggleik og venskap osv. Positive ord om framtida.

Men ein førebels "fred" er likevel bra. Skal den verta varig, må palestinarane og hamas visa i praksis at dei sluttar å skyta for godt. Eg synes at dei ikkje kan venta opne grenser alle vegar så lenge dei skyt. Det må likevel ha vore nokre opne portar ettersom dei har fått nye, tunge skyts og mykje ammunisjon. Ynskjer dei fred, må dei leva fredeleg sjølv også.

Om Israel på si side alltid handlar klokt og rett, kan eg ikkje seia mykje om. Men dei er menneske slik som me alle og kan menneskeleg tala ta feil. Det gjorde dei også i den gamle tida - i kongetida i GT t.d.

Me kristne må på vår siden vera varsam med å døma det me ikkje kjenner godt nok til. Og så må me vera flittige til å be for landet og folket. For det er eigentleg berre Gud som kan rydda opp i denne konflikten. Men han har sin eigen tidplan, og den er ukjend for oss. Me kan berre "bie og bede".

lørdag 17. november 2012

15) Krf.

Krf har avklara eit par ting nett no. Det er val av Grøvan på topp i Vest-Agder og Dagrun Eriksen er difor på sidelina i sitt eige fylke. Ho var vore mykje aktiv, men eg synes ikkje ho har hatt eit klårt syn på tilhøve mellom kristendom og politikk. Det er nok eit vanskeleg felt. Difor må det klåre signal til. Eg kjenner lite til Grøvan, me får vona og venta at han heiser eit reint flag og står for sin kristne tru på bibelsk grunn.

Også Hareide vart som venta sett på førsteplass i Hordaland. Dei kunne vel knapt anna der, sjølv om det var andre habile folk. Mykje vil vera opp til dei andre kandidatane og - om dei vil stå på den gamle grunn utan å vera gammaldags, eller dei vil fylgja nye signal. me må fylgja nøye med no.

Andre parti har det same strevet der somme blir vraka og såra og nye kjem inn.
Til neste haust vert det eit spanande og avgjerande val for framtida. Det er litt av kvart dei må retta opp, så langt me lekfolk kan skjøna.

lørdag 10. november 2012

14) Luthers liv.



Martin Luther.

A. Martin Luther i Tyskland. F. 10/11 1484 i Eisleben, døpt 11.11 på St. Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin (Morten).
1505. Studerte filosofi og jus i bl. a. Erfurt. Ble munk. Tordenværopplevelsen. Augustinermunk.
1508 til Wittenberg, i Svarteklosteret. Leste teologi.
- hadde angst, tenkte på dommedag, bad, pinte seg selv.
1510 til Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, det ga avlat i 252 år, dvs. bli fri skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.
Så baksiden av kirkelivet: synd, pengekjærhet, verdslighet.
1512 prof. i teologi. Foreleste over Salmene og Romerbrevet.
1513 el. 1514. Tårnopplevelsen, ved Rom. 1,17. Han så: Den som tror på Jesus, får Guds rettferdighet og er fullkommen i ham. Gud glemmer synden og tilgir alt. Vi blir hans barn, bare ved tro. Uten å bli munk og streve og arbeide for frelsen.
En tradisjon sier: Han grep pennen og skrev i margen på Bibelen: Sola Fide (ved tro alene). – Frykten forsvant, han fikk sjelefred. Dette talte han ofte om. Det er evangeliet, det glade budskap for trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud tilgir uten betingelse.
(Det er andre tradisjoner også om dette.)
Reformasjonen begynner.
Det kunne han ikke ha for seg selv. En viktig årsak til at Luther ble reformator, var både hans egen opplevelse og Johan Tetzel som sa: Når penger i kisten klinger, straks sjelen or Skjærsilden springer. Han reiste rundt i Tyskland og talte om avlat. Avlat er:
- erstatning for botsgjerninger når de hadde syndet.
- ga frelse, tilgivelse fra Skjærsilden.
- Paven behøvde penger til Peterskirken.
Ved ett besøk i kirken i Wittenberg, fikk man avlat for 127799 år.
Avlat ble gitt ved å kjøpe avlatsbrev. Det var særlig viktig før Allehelgensfesten 1. nov.
(Del 2)
Reformasjonen begynte: 31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på kirkedøra i Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et diskusjonsgrunnlag for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i testene ble spredt og kjent over Tyskland på 14 dager (pga trykkeriet). Noen ble glade: nå slipper vi å betale for frelsen, andre motstandere – paven, presten og kirken.
Skriv ned Rom. 1, 17.
Motstand. Pave Leo X reagerte og ville dømme Luther.
Luther forsvarte paven, men ikke Tetzel o.a.
Senere ble avstanden til paven større: Kirkens lære var gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger, dvs, bønner, gaver til kirken, pilegrimsferder.
Luther sa: Frelsen er bare ved tro av nåde (Sola fide et sola gratia). For Jesus hadde sona all synd på korset.
Les: Rom. 3, 9-31; 4, 1-8; 5, 1 og 6-8.
Luthers kamp mot paven. Viktige år og hendinger:
a) 1519 Disputas med Johann Eck – om tesene. Paven kan ta feil.
b) 1520 Luther lyst i bann, han brente bannbullen.
c) 1521 Riksdagen i Worms, forhørt av keiser Karl V (5). ”Jeg skal til Worms selv om det er like mange djevler som det er taksteiner der.” Her sa han de berømte ord på spørsmålet: Vil du tilbakekalle dine skrifter (lære)? – ”Jeg kan ikke handle mot samvittigheten. Her står jeg, og kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”
- til borgen Wartburg hos venner i 10 mndr. Oversatte NT til tysk folkespråk i 1522. Skrev prekener.
1522 Prest og professor i Wittenberg.
Befridde munker og nonner fra klostrene: Gift dere!
1525 gift med nonnen Katharina von Bora (Kæth), og fikk et kloster i bryllupsgave av kurfyrsten. Fikk 6 barn, han sang og spilte i familien. Katharina var flink: Hun er mer verd enn Frankrike, sa Luther.
1525 Bondeopprøret.
1529 Den lille katekisme ferdig.
1530 Riksdag i Augsburg. Skriftet Augustana, ved Melankton. Nå ble de kalt protestanter, de protesterte mot at luthersk lære ikke skulle utbres.
1534 GT ferdig oversatt. Ved hjelp av Melankton, en lærd mann.
1546 18. febr. Luther dør i Eisleben 63 år. Han skulle dit å forlike to venner som var blitt uvenner! Og der ble han syk.
Luthers arbeid.
a) Bibeloversettelse – hele Bibelen. Et storverk, og det gjorde tysk språk bedre og felles for landet. (Sola Scriptura).
b) Frelse ved tro av nåde ble sentralt. Dette førte bort fra Rom og i motsetning til katolske gjerninger. (Sola fide, sola gratia).
c) Katekisma. På visitaser så Luther hvor lite folk kunne. Så skrev han den lille katekisme. Først var den plakater på veggen hjemme. Skrev også en stor katekisme for prestene.
d) Gjorde gudstjenesten enklere.
e) Fikk bort helgendyrkelsen m.m.

13) Islam.



ISLAM


Islam er en av de store religioner i verden. Den kommer som kjent fra Arabia og er stiftet av Muhammed. Han kalles profet. Deres lærebok er Koranen. I tillegg følger mange muslimer (tilhengere av islam) tradisjoner og ord fra Muhammed selv, det som kalles Hadith. Dette ordet betyr egentlig bare en fortelling eller utsagn uansett innhold. Men det har en spesiell betydning innen islam, nemlig en opptegnelse av profetens ord og handlinger. Det er også utvidet til å gjelde Muhammeds medarbeidere og venner.
Mange vet trolig lite om det grunnleggende i Islam, selv hovedpunktene i deres tro og praksis. Alle vet nok nå at deres bok er koranen og deres gudshus er moskeen. De har også noen høytider som mange vet navnet på, slik som fastemåneden Ramadan og Id som kommer etter. Nå skal vi nevne noen hovedpunkter i deres tro .

Hovedpunkter i ISLAM.


1. Islams makt.

Islam er en maktreligion, den hellige krig i eldre tid viste det. I dag er olje av stor
betydning: Arabiske land bruker oljepenger til flere ting, som å bygge moskeer i kristne land, f. eks. i Stavanger.

2. Islams utfordring.

Muslimene vokser i antall. I England er de over 2 % av folketallet nå. De vokser raskt både i muslimske land og i vesten. En grunn er at de får mange barn. Man regner over 1 milliard muslimer nå.

  a) Muslimene kommer til oss - vi kan møte dem på hjemmebane. Her er de ikke så bundet av slekten så lenge de er få. De får kanskje en menneskelig frigjøring ved å komme til et fritt land.

  b) Vi går til dem - mange tar seg arbeid i arabiske land nå, t.d. i olja. Det gir oss en førdel: kristne kan tjene til opphold i slike land og være vitne på samme tid. Teltmakermisjon er en viktig og nødvendig arbeidsform i disse land.

3. Islams tro.

Det er mange sider ved Islams tro og religion, men noen holdepunkter er  viktige.


a) Monoteisme: De lærer at det er EN Gud, Allah. Slik er de lik jøder og kristne. Men vi skal aldri tenke at deres Allah (som nå oversettes med Gud!) er like vår Gud. Det viser beskrivelsen av Allah i Koranen.

b) Muhammeds rolle er viktig. Han er en sakral person, men vanligvis ikke gud.
- Han er den siste og dermed den største profet. Det har vært mange profeter før Muhammed, f. eks. Jesus. Muhammed er sendt til hele verden i motsetning til de andre som bare var for til jøder og kristne. Derfor er han størst etter Islams lære.
- Noen sekter/samfunn tilber mest Muhammed.

c) Evigheten: de lærer tydelig at der er en himmel og et helvete. Det blir et skilje etter døden. Allahs tilhengere kommer til himmelen. Men det avhenger helt av våre gjerninger. Likevel kan ingen muslim vit sikkert om han kommer til himmelen/paradis. Det får han først vite på dommens dag. Allah er suveren og bestemmer hvem som skal bli frelst. Det må skape usikkerhet om deres evighet.

d) Koranen er den hellige bok. Det har vært flere hellige bøker før:
- Loven (Tawrat - hebr. Torah) ved Moses, dvs. del av GT.
- Samene ( ) ved David, dvs del av GT.
- Evangeliet (Indjil) ved Isa/Jesus, dvs. NT.
-- Koranen (Quran) den siste, ved Muhammed.
Indjil var en korrigering av Tawrat som jødene hadde forvansket.
Quran er en korrigering av indjil som de kristne har forandret. Dermed er det bare koranen som står igjen som pålitelig skrift.

Koranen er skrevet av Allah i himmelen på en tavle.
Muhammed fikk dette åpenbart av engler, og skrev det ned.
Derfor står englene høgt i Islam - de var mellomleddet mellom Allah og Muhammed.
Også jødene setter englene høyt.

4. De fem søylene.


De er en sammenfatning av islamsk tro og praksis på en kortfattet måte:
a) Tro og bekjennelse: Det er ingen gud uten Allah, og Muhammed er hans profet. - Når man sier det, er man en muslim.

b) Bønn. De skal be 5 ganger daglig, vendt mot Mekka. Det er en rituell bønn, hver fredag skjer det i moskeen, eller der de er. Før de ber skal de renses nøye. Alle kroppsdeler skal vaskes, derfor er det alltid vann ved moskeen. Den siste bønnen skal skje ved å bøy pannen mot golvet, som er et symbol på underkastelse. Ordet Islam betyr det.

c) Faste i måneden Ramadan hører med. De faster mens sole er oppe - fra mat og seksuelt samliv. Når solen går ned er de ikke bundet av det. Fastetiden blir avsluttet med fest.

d) Almisser eller gaver til fattige. Her er strenge regler. Muhammed var selv foreldreløs, barn av en fattig enke.

e) Pilegrimsreise til Mekka en gang i livet minst. Dette er ikke noe nytt med Muhammed, det gjorde de før hans tid også. Men med Muhammed kom det i et system og ble påbudt. Det er noen unntak: ved helsesvikt, stor fattigdom eller annen tvingende grunn kan en bli fritatt. Det viser at budet ikke er absolutt.

Budene kan ikke sammenlignes med de ti bud og formaninger i den nye pakt. Islams bud er krav og uttrykk for lov. De er betingelser for å være en sann muslim uten at de er absolutter.

Før lærte folk lite om Islam. Den var fjern og uinteressant.
Nå er de komne oss inn på livet, både her i landet og ved media. Derfor er det mer nødvendig å kjenne til hovudtrekkene.

Som kristne ser vi snart at noe vesentlig mangler. De har ikke en Frelser som har sonet synden og åpnet veien til himmelen. For oss er det det aller vesentligste. De taler om tilgivelse og Guds barmhjertighet, men ikke om en forsoning der synden er betalt.

Slik kunne vi sett på flere punkter i religionen.

Hellig krig.


I hele Islams historie har den hellige krig vært viktig. Den kalles Djichad. Hovedsaken her er å utbre Islam med makt, som i praksis blir krig. Det er faktisk en religiøs plikt for muslimer og gjelder generelt alle mannlige, frie og voksne menn. Og det er slik at en muslim som dør i kamp for Islam, blir regnet som martyr og er sikret en plass i Paradis. (Shorter Encyclopaedia of Islam, p. 89.)

I moderne tid er begrepet kanskje utvidet til å gjelde alle kriger, og kan da bli tolket noen ganger som en krig mellom muslimer for å redde den ekte Islam. Vi har sett flere kriger mellom muslimske land i Midt-Østen. Det kan delvis henge sammen med strid mellom de to store hovedgrupper innen Islam, Sunni og Shia. Der er også andre grupper som kalles muslimer, som ikke ble anerkjent av andre. En av dem som finnes i Norge er Ahmadiyya som kommer fra Pakistan. Vi skal ikke gå inn på forskjellene mellom slike grupper her og nå.

Radikal Islam.

En gruppe som har gjort seg mer og mer gjeldende innen Islam er de radikale gruppene som er kjent for vold og terror i flere land i verden. Jeg skal bare nevne noen få ting om dem her, for de opptrer kanskje på flere måter. Men etterretning og politi har noen felles kjennetegn på dem slik at kan gjenkjennes.

Vi regner med at det var slike mennesker som stod bak angrepet på dobbel-tårnet i New York for noen år siden og senere i Spania og London o.a.st. Et navn som går igjen på slike grupper er Al Qaida, som regnes som ledergruppen og inspiratoren. Osama bin Laden var leder.

«Ifølge Bin Ladens egne uttalelser, akademiske utredninger samt vestlige militær- og sivil etterretningstjenesters analyse, er al-Qaidas mål å etablere et pan-islamsk kalifat (rike) basert på strenge varianter av islamsk shariarett. For å nå dette målet er det nødvendig å bekjempe korrupte regimer som har sviktet islam så vel som vestlig kulturell og økonomisk dominans, og spesielt å bekjempe USA og Israel, «korsfarer-zionist-alliansen». I februar 1998 sendte nettverket ut en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og militære – og deres allierte i hele verden.
Det er slått fast at al-Qaida har stått bak en rekke angrep på spesielt amerikanske mål…
al-Qaidas hensynsløse taktikk med angrep på sivile har ført til at organisasjonen har fått mye kritikk i den muslimske verden. I Irak har organisasjonen kommet i kamp med andre motstandsgrupper, på grunn av sine angrep på det sjiamuslimske flertallet i landet, men organisasjonen har også blitt hyllet som helter av islamske fundamentalister og anti-amerikanske grupper.»  (Etter Wikipedia.)

Politikk og religion.

Islam er en religion, og den er ikke-kristen. Sann kristendom og islam kan aldri forenes i en synkretistisk gruppe. Det begrunner vi slik i noen få korte trekk:
Gud og Allah er ikke samme «person». Deres egenskaper og handlemåte og «historie» er ikke den samme.
Jesus er omtalt i Koranen som Isa al-Masih. På tross av visse historiske likheter er ulikhetene større. De er så viktige at det ikke kan være samme person. Det gjelder særlig Jesus som Guds Sønn – noe Islam benekter; Jesus død på korset og særlig betydningen av hans død som forsoner for verdens synd. Dette har ikke islam.
Evigheten. Der er likheter ved at islam og kristendom taler begge om en todelt evighet: Himmel og helvete. Men ‘innholdet’ i evigheten er forskjellig. Himmelen er ikke en evig tilbedelse av vår Gud og Herre og salighet for de troende. Helvete er også omtalt fysisk på en måte vi ikke kjenner.
Vår personlige frelse er ikke den samme. Islam kan tale om tro og nåde osv, men betydningen er heller uklar og uten den grunnvoll som kristendom har (korset). Når en soldat som dør i Allahs krig, er sikret himmelbillett, står det i kontrast til den kristne tillit til Guds nåde i Kristus. Den bygger på Jesu død og vi har det skriftlig i Bibelen. Derfor kan vi ha visshet om frelse, noen muslimer ikke kan ha før dommens dag.
Vi må altså konkludere med at det er to ulike religioner.
Men denne religionen Islam er knyttet fastere til det politiske styret i et muslimsk land enn det noen gang har vært i kristne land. En statskirke kan ikke sammenliknes med det. Unntaket er bare de første krigerkonger som ikke var misjonærer i egentlig forstand. Derfor vil det ikke bli hele og det rette bildet når både politikere og muslimske ledere sier at vi må skille mellom religion og politikk. Det er mildt sagt vanskelig i islam.