Svebilius, Olof
Svensk biskop og katekismeforfatter.
Boka «Veiledning til fred» av C. O. Rosenius begynner med et
kapittel om Guds hellige lov. Der siterer Rosenius en setning av dr. Svebilius.
Jeg undret meg lenge over hvem det var. Etter sitatet å dømme var han
lutheraner og stod for et klart syn på lov og evangelium. Jeg fant lenge ingen
bok av ham.
Så kom internett, og der kan mange saker løses. Ved et
enkelt søk på en skandinavisk netthandel fikk jeg nytt lys over saken. Svebilius
hadde skrevet en forklaring til Luthers lille katekisme. Danmark og Norge har
hatt sin Pontoppidan, og Sverige hadde sin Svebilius. Begge forklaringene er
bygget opp med spørsmål og svar. Men den svenske kom altså før den danske.
Selvsagt var jeg nysgjerrig etter å vite noe om denne mannen
som Rosenius altså hadde lest noe av. Nytt søk på nettet førte meg til
nett-leksikonet Wikipedia. Der var nedskrevet hovedpunkter i hans liv. Vi skal
ta med noe av dette.
1. Livsløp.
Olof Svebilius var født 1. jan. 1624 i Ljungby i Sør-Sverige.
Han var sønn til Gøran Eriksson fra Svensby og kona Ingeborg Larsdatter. Faren
tok navnet Swebilius etter farfarens gard Sveby. Olof ble student i Uppsala i
1638 og senere i Kønigsberg.
Han ble filosofi-kandidat i Uppsala 1649, og begynte nå en
reise sammen med Johan Gyllenstjerna i flere land. Han fikk studere både i
Strasbourg og Paris og utnevnt til konrektor i Kalmar 1652. Senere ble han
rektor og lektor i filosofi og presteviet 1658. Senere ble han lektor i teologi
og slottspastor i sogneprest i Ljungby i kalmar stift 1663. Tre år senere
flyttet han til Lund og ble professor i teologi der.
Kong Karl 11. hadde tillit til ham og stilling med undervisning
i teologi og ble overhoffpredikant og kongens skriftefar. Han ble også
sogneprest i Solna og pastor i Storkyrkan. Han ble forfremmet i 1675 til
teologisk doktor og tre år senere biskop i Linkøping. I 1681 ble han så
erkebiskop.
Svebilius ble gift i 1658 med Elisabeth Gyllenadler, datter
til biskop Samuel Enander og Margareta Jönsdatter. Hun var også datter til en
biskop. De hadde sju barn, og fire døtre ble gift med biskoper og en professor.
Alle barna ble adlet med navnet Adlereberg.
Svebilius døde i Uppsala i året 1700.
2. Livsgjerning.
Ved siden av sin preste-og lærergjerning deltok Svebilius i
flere andre kirkelige oppdrag. I 1686 kom en ny kirkelov i Sverige der han
trolig var med. Hans viktigste gjerning ved siden av prestearbeidet var trolig at
han utarbeidet en katekisme for svenske barn.
Han ble først med i en kommisjon som skulle utarbeide et
forslag til forklaring til Luthers lille katekisme. Den blir karakterisert som
et hastverksarbeid, og de ansvarlige var ikke enige arbeidet. Nå fikk
Sveblilius i oppdrag å skrive en ny helt alene. Han fikk bare to måneder på
seg, og han holdt fristen. Kongen erklærte i 1689 at den skulle være norm for
kirkens undervisning.
Denne katekismen blir kalt et mesterverk ved sine korte og
klare spørsmål og svar. Den gjenspeiler luthersk ortodoksi (den rene lære, som
1600-tallet ofte er blitt kalt, selv om det ikke stemmer helt). Denne læreboken
ble så brukt i svensk skole til 1810.
I 1810 reviderte erkebiskop J. A. Lindblom katekismen som
fortsatte å bli brukt i skolen. Jeg har en utgave av katekismen trykt i 1867, og
den omfatter 371 spørsmål og svar med tillegg av bl. a. hustavla, bønner og
Atanasius’ symbol (bekjennelse). Pontoppidan hadde til sammenligning 759
spørsmål. Det kan være denne Lindbloms reviderte utgave Rosenius har lest. Den
er fremdeles kalt «Forklaring af Doct. Ol. Swebilius». Boken er i alle tilfelle
oversatt til finsk og dansk.
Svebilius’ forklaring har trolig hatt stor påvirkning på det
svenske folk i tillegg til Finland og Danmark. Flere generasjoner har lest
boken som barn og fått det med seg gjennom livet.