ISLAM
Islam er en av de store religioner i verden. Den
kommer som kjent fra Arabia og er stiftet av Muhammed. Han kalles profet. Deres
lærebok er Koranen. I tillegg følger mange muslimer (tilhengere av islam)
tradisjoner og ord fra Muhammed selv, det som kalles Hadith. Dette ordet betyr egentlig bare en fortelling eller utsagn
uansett innhold. Men det har en spesiell betydning innen islam, nemlig en
opptegnelse av profetens ord og handlinger. Det er også utvidet til å gjelde
Muhammeds medarbeidere og venner.
Mange vet trolig lite om det grunnleggende i Islam,
selv hovedpunktene i deres tro og praksis. Alle vet nok nå at deres bok er
koranen og deres gudshus er moskeen. De har også noen høytider som mange vet
navnet på, slik som fastemåneden Ramadan og Id som kommer etter. Nå skal vi
nevne noen hovedpunkter i deres tro .
Hovedpunkter i ISLAM.
1. Islams makt.
Islam
er en maktreligion, den hellige krig i eldre tid viste det. I dag er olje av
stor
betydning:
Arabiske land bruker oljepenger til flere ting, som å bygge moskeer i kristne
land, f. eks. i Stavanger.
2. Islams
utfordring.
Muslimene
vokser i antall. I England er de over 2 % av folketallet nå. De vokser raskt
både i muslimske land og i vesten. En grunn er at de får mange barn. Man regner
over 1 milliard muslimer nå.
a) Muslimene kommer til oss - vi kan møte dem
på hjemmebane. Her er de ikke så bundet av slekten så lenge de er få. De får
kanskje en menneskelig frigjøring ved å komme til et fritt land.
b) Vi går til dem - mange tar seg arbeid i
arabiske land nå, t.d. i olja. Det gir oss en førdel: kristne kan tjene til
opphold i slike land og være vitne på samme tid. Teltmakermisjon er en viktig og
nødvendig arbeidsform i disse land.
3. Islams tro.
Det
er mange sider ved Islams tro og religion, men noen holdepunkter er viktige.
a)
Monoteisme: De lærer at det er EN Gud, Allah. Slik er de lik jøder og kristne. Men
vi skal aldri tenke at deres Allah (som nå oversettes med Gud!) er like vår
Gud. Det viser beskrivelsen av Allah i Koranen.
b)
Muhammeds rolle er viktig. Han er en sakral person, men vanligvis ikke gud.
-
Han er den siste og dermed den største profet. Det har vært mange profeter før
Muhammed, f. eks. Jesus. Muhammed er sendt til hele verden i motsetning til de andre
som bare var for til jøder og kristne. Derfor er han størst etter Islams lære.
-
Noen sekter/samfunn tilber mest Muhammed.
c)
Evigheten: de lærer tydelig at der er en himmel og et helvete. Det blir et
skilje etter døden. Allahs tilhengere kommer til himmelen. Men det avhenger helt
av våre gjerninger. Likevel kan ingen muslim vit sikkert om han kommer til
himmelen/paradis. Det får han først vite på dommens dag. Allah er suveren og
bestemmer hvem som skal bli frelst. Det må skape usikkerhet om deres evighet.
d)
Koranen er den hellige bok. Det har vært flere hellige bøker før:
- Loven (Tawrat - hebr. Torah) ved
Moses, dvs. del av GT.
- Samene ( ) ved David, dvs del av
GT.
-
Evangeliet (Indjil) ved Isa/Jesus, dvs. NT.
--
Koranen (Quran) den siste, ved Muhammed.
Indjil
var en korrigering av Tawrat som jødene hadde forvansket.
Quran
er en korrigering av indjil som de kristne har forandret. Dermed er det bare
koranen som står igjen som pålitelig skrift.
Koranen
er skrevet av Allah i himmelen på en tavle.
Muhammed
fikk dette åpenbart av engler, og skrev det ned.
Derfor
står englene høgt i Islam - de var mellomleddet mellom Allah og Muhammed.
Også
jødene setter englene høyt.
4. De fem søylene.
De
er en sammenfatning av islamsk tro og praksis på en kortfattet måte:
a)
Tro og bekjennelse: Det er ingen gud
uten Allah, og Muhammed er hans profet. - Når man sier det, er man en muslim.
b)
Bønn. De skal be 5 ganger daglig,
vendt mot Mekka. Det er en rituell bønn, hver fredag skjer det i moskeen, eller
der de er. Før de ber skal de renses nøye. Alle kroppsdeler skal vaskes, derfor
er det alltid vann ved moskeen. Den siste bønnen skal skje ved å bøy pannen mot
golvet, som er et symbol på underkastelse. Ordet Islam betyr det.
c) Faste i måneden Ramadan hører med. De faster mens sole er oppe -
fra mat og seksuelt samliv. Når solen går ned er de ikke bundet av det.
Fastetiden blir avsluttet med fest.
d)
Almisser eller gaver til fattige. Her
er strenge regler. Muhammed var selv foreldreløs, barn av en fattig enke.
e)
Pilegrimsreise til Mekka en gang i
livet minst. Dette er ikke noe nytt med Muhammed, det gjorde de før hans tid også.
Men med Muhammed kom det i et system og ble påbudt. Det er noen unntak: ved
helsesvikt, stor fattigdom eller annen tvingende grunn kan en bli fritatt. Det
viser at budet ikke er absolutt.
Budene
kan ikke sammenlignes med de ti bud og formaninger i den nye pakt. Islams bud
er krav og uttrykk for lov. De er betingelser for å være en sann muslim uten at
de er absolutter.
Før
lærte folk lite om Islam. Den var fjern og uinteressant.
Nå
er de komne oss inn på livet, både her i landet og ved media. Derfor er det mer
nødvendig å kjenne til hovudtrekkene.
Som
kristne ser vi snart at noe vesentlig mangler. De har ikke en Frelser som har
sonet synden og åpnet veien til himmelen. For oss er det det aller
vesentligste. De taler om tilgivelse og Guds barmhjertighet, men ikke om en
forsoning der synden er betalt.
Slik
kunne vi sett på flere punkter i religionen.
Hellig krig.
I
hele Islams historie har den hellige krig vært viktig. Den kalles Djichad.
Hovedsaken her er å utbre Islam med makt, som i praksis blir krig. Det er
faktisk en religiøs plikt for muslimer og gjelder generelt alle mannlige, frie
og voksne menn. Og det er slik at en muslim som dør i kamp for Islam, blir
regnet som martyr og er sikret en plass i Paradis. (Shorter Encyclopaedia of
Islam, p. 89.)
I
moderne tid er begrepet kanskje utvidet til å gjelde alle kriger, og kan da bli
tolket noen ganger som en krig mellom muslimer for å redde den ekte Islam. Vi
har sett flere kriger mellom muslimske land i Midt-Østen. Det kan delvis henge
sammen med strid mellom de to store hovedgrupper innen Islam, Sunni og Shia.
Der er også andre grupper som kalles muslimer, som ikke ble anerkjent av andre.
En av dem som finnes i Norge er Ahmadiyya som kommer fra Pakistan. Vi skal ikke
gå inn på forskjellene mellom slike grupper her og nå.
Radikal Islam.
En
gruppe som har gjort seg mer og mer gjeldende innen Islam er de radikale
gruppene som er kjent for vold og terror i flere land i verden. Jeg skal bare
nevne noen få ting om dem her, for de opptrer kanskje på flere måter. Men
etterretning og politi har noen felles kjennetegn på dem slik at kan
gjenkjennes.
Vi
regner med at det var slike mennesker som stod bak angrepet på dobbel-tårnet i
New York for noen år siden og senere i Spania og London o.a.st. Et navn som går
igjen på slike grupper er Al Qaida, som regnes som ledergruppen og
inspiratoren. Osama bin Laden var leder.
«Ifølge Bin Ladens egne uttalelser, akademiske utredninger samt vestlige
militær- og sivil etterretningstjenesters analyse, er al-Qaidas mål å etablere
et
pan-islamsk kalifat (rike)
basert på strenge varianter av
islamsk
shariarett.
For å nå dette målet er det nødvendig å bekjempe korrupte regimer som har
sviktet islam så vel som vestlig kulturell og økonomisk dominans, og spesielt å
bekjempe
USA og
Israel,
«korsfarer-zionist-alliansen». I februar
1998 sendte nettverket ut
en oppfordring til alle muslimer om å drepe amerikanske borgere – sivile og
militære – og deres allierte i hele verden.
Det er slått fast at al-Qaida har stått bak en rekke angrep på spesielt
amerikanske mål…
al-Qaidas hensynsløse taktikk med angrep på sivile har ført til at
organisasjonen har fått mye kritikk i den muslimske verden. I Irak har organisasjonen
kommet i kamp med andre motstandsgrupper, på grunn av sine angrep på det
sjiamuslimske flertallet i landet, men organisasjonen har også blitt hyllet som
helter av islamske fundamentalister og anti-amerikanske grupper.»
(Etter Wikipedia.)
Politikk og religion.
Islam er en religion, og den er ikke-kristen. Sann kristendom og islam kan
aldri forenes i en synkretistisk gruppe. Det begrunner vi slik i noen få korte
trekk:
Gud og Allah er ikke samme «person». Deres egenskaper og handlemåte og
«historie» er ikke den samme.
Jesus er omtalt i Koranen som
Isa
al-Masih. På tross av visse historiske likheter er ulikhetene større. De er
så viktige at det ikke kan være samme person. Det gjelder særlig Jesus som Guds
Sønn – noe Islam benekter; Jesus død på korset og særlig betydningen av hans
død som forsoner for verdens synd. Dette har ikke islam.
Evigheten. Der er likheter ved at islam og kristendom taler begge om en
todelt evighet: Himmel og helvete. Men ‘innholdet’ i evigheten er forskjellig.
Himmelen er ikke en evig tilbedelse av vår Gud og Herre og salighet for de
troende. Helvete er også omtalt fysisk på en måte vi ikke kjenner.
Vår personlige frelse er ikke den samme. Islam kan tale om tro og nåde osv,
men betydningen er heller uklar og uten den grunnvoll som kristendom har
(korset). Når en soldat som dør i Allahs krig, er sikret himmelbillett, står
det i kontrast til den kristne tillit til Guds nåde i Kristus. Den bygger på
Jesu død og vi har det skriftlig i Bibelen. Derfor kan vi ha visshet om frelse,
noen muslimer ikke kan ha før dommens dag.
Vi må altså konkludere med at det er to ulike religioner.
Men denne religionen Islam er knyttet fastere til det politiske styret i et
muslimsk land enn det noen gang har vært i kristne land. En statskirke kan ikke
sammenliknes med det. Unntaket er bare de første krigerkonger som ikke var
misjonærer i egentlig forstand. Derfor vil det ikke bli hele og det rette
bildet når både politikere og muslimske ledere sier at vi må skille mellom
religion og politikk. Det er mildt sagt vanskelig i islam.
