Hans Nielsen Hauge: Trosbekjennelse.

Min Trosbekjennelse.

Av Hans Nielsen Hauge.

Min trosbekjennelse er i korthet denne: Jesus Kristus er vegen, livet og sannheten til salighet. Han er deres frelser som tar imot ham i sitt hjerte eller med andre ord, åpner sitt hjerte for den hellige Ånd, overveier Jesu ord, vender sitt sinn, lyst og attrå til Guds ord og bud, har til sitt eneste ønske å behage Gud, og derved gir Guds Ånd rom til å virke den levende tro i sitt hjerte.

Denne tros kjennetegn viser seg i en inderlig kjærlighet til Gud, dernest til sine troende medbrødre og endelig i en utstrakt kjærlighet til alle mennesker som man ønsker måtte bli delaktige i den samme nåde.

De troende viser ved en sann ydmykhet uten forstillelse, hvorledes deres innvortes hjerteforhold er beskaffen, og i utvortes handling med sine medmennesker er de rettferdige, avskyr synd, elsker alle dyder, jager etter hellighet og fred med alle, især dem som påkaller Gud av rene hjerter, som følger Guds Ånds minnelse og tuktelser, og som strir daglig mot alle fristelser fra djevelen og sitt syndige kjød. Paulus klager også over dette, og sier at han ikke formår å gjøre det gode så fullkomment som han ønsket, men at det onde henger ved i tanker og begjæringer – ja, de troende kan endog komme til å snuble i gjerninger, hvilket enn mer smerter dem. Ved et slikt fall vil de sanne troende lære å vandre mere forsiktig å øve seg daglig i årvåkenhet og bønn. De holder seg til Jesus, sin Frelser, og ved hans kjærlighet overvinner de sine syndige tilbøyeligheter, fornekter seg selv, ofrer seg til sin himmelske fars tjeneste, for det er deres hjertes lyst å gjøre Guds vilje og leve etter hans bud.

Den sanne troende som er opplyst om Jesu lære, utelukker intet av alt det Jesus har lært og befalt. De tror på Jesus som sin frelser og er overbevist i sitt hjerte om at han har forløst dem fra synd, men er den tro rettskaffen, da fører det dem til årvåkenhet imot det onde, som så lenge de er i dette liv, henger ved og frister dem.

Det være langt fra at de blindt stoler på troen og akter ringe Guds lov, for de vet at ikke en tøddel skal forgå, men troens kraft i dem skal gi dem styrke til å fullkomme den moralske lov, så at de strever etter å holde Herrens bud av kjærlighet, at de derved for det første kan lyse for sine medmennesker med et kristelig eksempel i kjærlighet, ydmykhet, kyskhet, edruelighet, rettferdighet og med hellige øvelser. For det annet ved all godgjørenhet og tjenestevillighet av ytterste evne å gjøre vel mot enhver, mest sine trosfeller.

For det tredje å bekjenne Guds navn, oppmuntre, formane og overbevise med all langmodighet og lærdom, at de kan holde Guds ord høyt i ære, gjerne både høre det av andre og lære andre. Av dette blir de sanne troende ikke stolte og forakter andre, heller ikke tillegger de seg noen enerett til å bekjenne Guds navn, da de kun selv er unyttige tjenere. De viser fordragelighet mot annerledes tenkende mennesker, men de gleder seg mest over dem som sår sæden uforfalsket og fryder seg når de ser at den vokser og utfolder seg. De har et slikt håp og forvissning at kjærlighetens og fredens Gud vil føre enhver vakt sjel alt nærmere til sitt store mål: Å samles med alle utvalgte og salige sjeler i det evige liv.

(Utsendt av K.P.K. i 1971 i anledning av Hauges fødselsår i 1771.)